Syngedamen

Ny musikkvideo

2012-01-05T21:54:00.000+01:00

Førjulsstemning

2011-12-16T09:30:00.000+01:00

Ønsker å dele denne videoen på bloggen min fordi jeg er så utrolig stolt over jenta mi på 11 år som på seks-timers varsel stillte opp og sang duett med selveste Helene Bøksle i en fullsatt Johanneskirken i Bergen! Vanja synger her "Sonjas sang til julestjernen".

God fornøyelse!

Flåsemikkel

2011-11-23T15:41:00.001+01:00

Jeg er så glad for at trening har vært en del av hverdagen min de fire siste månedene... Skal spille inn min del av en musikkvideo pluss stille på photoshoot i kveld og jeg merker at kjolene sitter litt finere enn tidligere i år. Ikke det at utseende betyr så mye... Neeeeiiidaaa.....
Men vi får se... Om bildene blir bra, så mulig jeg kan legge ut noen her. Tja...

Når jeg først snakker om trening så har jeg vokst opp med en far som elsker å trene og være i god form. Jeg husker som tenåring så hadde vi konkurranse om hvem av oss som ble først ferdig med våre daglige 30 push-ups. Store muskler er liksom tingen i vår familie. I alle fall for guttaboys (og litt meg, selvfølgelig!). Nå har det seg slik at pappa nevne at hans mål var å løpe 5 km på tredemølle på under 30 min. Noe jeg tenkte var piece of cake, og la opp til en liten intern konkurranse. Litt sånn for gode gamle dagers skyld ;)
Jeg dro rett opp på treningssenteret og løp som gal og klarte 5 km på 29.26 min! Uten oppvarming først var det jo dømt å bli uggent etterpå. Var kvalm og elendig resten av kvelden. MEN jeg klarte det og videreformiddlet dette til pappa. Han skulle jo ikke være noe verre, så han løp like godt på 28.26 min!
OMG..... Jeg bare VET at dette må jeg slå! Så nå gru-gleder jeg meg til treningsøkta i morgen. Skal bare huske å varme godt opp først. Flåsekjeften meg lovet min far å slå tiden hans med ett minutt.... Så da gjenstår det bare å se NÅR jeg klarer å innfri lovnaden min ;)

Er det virkelig mulig?!

2011-11-06T12:01:00.002+01:00

Kom over denne videoen av en ung gutt fra Brasil. Aldri før har jeg hørt en 9-åring med slik stemme og kontroll som Jotta A! Ja, det er som jeg blir frelst av å lytte til denne vidunderlige sangeren med en stemme fra en annen verden!

Nytt liv

2011-11-02T16:51:00.001+01:00

Etter et par år med unskyldninger og ekstremt dårlige påskudd for ikke å komme seg opp av sofaen og ut å trene, har jeg endelig komt inn i rette rytmen. Med fotballtrening onsdager, zumba fredager og egentrening de resterende dagene, har endelig formen begynt å ta seg opp. Energien er komt tilbake, det verste søtsuget er borte og kroppen begynner å føles spenstigere.
Jeg må innrømme at jeg aldri har vært noe fan av jogging. Inntil nylig, da jeg fant ut at jeg hadde jogget "feil"?! Alle årene med blodslit opp kjipe bakker og frustrasjon over at jeg ikke klarer det samme som mine venninner på våre fellesjoggeturer, har vist seg å være et resultat av at jeg har jogget på hælene... Etter å ha hatt i bakhodet et tips om å lande på fremste delen av fotbladet gjorde jeg et forsøk på den anbefalte teknikken... En helt ny verden åpenbarte seg for meg!! Joggingen gikk som en lek og jeg kunne plutselig løpe over en lengre distanse uten problemer. Aldri hadde jeg trodd jogging skulle være gøy! Men det er det! Jeg trener fordi jeg ønsker det selv og fordi jeg kjenner det gir meg energi og selvtillit. Jeg trener ikke fordi at andre gjør det eller fordi jeg skal bli best på løping eller andre idretter. Tenk at mye av motivasjonen ligger i riktig teknikk... Hm...
Når treningen blir en del av hverdagen min så endrer også kostholdet mitt seg. Jeg trenger ikke like mye mat som før, bare litt hyppigere måltider. Søtsuget har moderert seg og jeg unner meg litt godis på lørdagene fordi jeg vet jeg kan!
Da krysser jeg fingrene for at denne treningsrutinen holder seg i laaang tid fremover!

Like A Child

2011-09-09T12:57:00.001+02:00

What is the point if I can´t reach you
Then why do I breathe and why do I live
The stories that we told of sorrow is now becomming mine
And the story goes like this

It´s you becomming child
You becomming memories
It´s you becomming light
And it´s so sad
It´s you becomming child

You becomming memories

It´s you becomming light

And it´s so sad

I gave you all I had to give you
And you gave all you had to me
You were man enough to take the tall
You never turned away
And now you are in my prayer

It´s you becomming child
You becomming memories
It´s you becomming light
And it´s so sad
It´s you becomming child
You becomming memories
It´s you becomming light

Shine on me

Tekst: Kaiza Sheffield

Ny hverdag

2011-08-25T09:49:00.000+02:00

Litt rart å ikke skal gå til jobben lenger. Ikke møte fantastiske kollegaer hver eneste dag. Ikke snakke med de herlige ungdommene i klasserommene og i gangene på å skolen. Eller kjøpe en deilig kyllingsalat i kantina hver lunsj eller tømme kaffiautomaten for nytrekt svart kaffi.
Nei, jeg skal bare være hjemme. Ordne og styre og stelle i hus og hage. Være til stede for store og små når de kommer hjem fra skole og jobb. Være fostermor og mor på heltid. Jeg kan drikke nytrekt kaffi når jeg vil. Spise lunsj når jeg måtte ønske. Og slå på tråden eller stikke innom gode venner når som helst. Ja, det er en annerledes hverdag... Men det betyr ikke at det er en dårligere hverdag... Det kjennes FANTASTISK!

Dyp sorg.

2011-07-24T12:23:00.002+02:00

Jeg er i sjokk... Føler meg nummen og kaotisk på en gang. Bølger av sorg, fortvilelse og raseri strømmer gjennom kroppen. Jeg kan ikke fatte at så mange av våre unge håpefulle plutselig, på verst tenkelige og grusomme måte, er blitt revet bort fra oss. Den lille bydga jeg bor i savner to av våre kjære etter angrepet på AUFs sommerleir. Mine tanker går til deres nære og kjære som venter på svar på hva som er skjedd med sønnene deres.
Jeg og flere med meg, kan være der som medmenneske og lytte og trøste. Vi kan stå sammen og vise at kjærlighet kan lege og skape godhet. Aldri før har uttrykket -tid leger alle sår, vært mer aktuellt. Tiden kan nok ikke lege de dype sårene i sjelen, men den kan døyve noe av smerten.

Jeg tenner et lys. Vi skal ikke glemme våre ungdommer som er tatt fra oss, vi skal alltid minnes dem......

Hvil i fred.

La menn være menn

2011-06-12T13:55:00.000+02:00

Jeg er i ganske mange bryllup iløpet av et år og har lyttet til ganske mange taler opp gjennom tidene. Senest i går var jeg i et herlig bryllup ute på Glesvær på Sotra. En nydelig dag, fantastiske mennesker og et vakkert brudepar. Da denne brudgommen skulle holde sin tale til bruden (som må være den mest morsomme og underholdende talen jeg har hørt på LENGE) avslørte han en meget treffende kommentar som kom fra sin seks-år gamle sønn etter mor og far hadde hatt en sjelden krangel; -Pappa, jeg er så glad for at jeg er gutt. -Å? Hvorfor det, spurte hans far. -Jo, fordi da blir jeg mann, og da trenger jeg ikke å gjøre så mye!

Facebook

2011-06-09T16:23:00.003+02:00

Psst.... Vær forsiktig med hva du poster på fb-profilen din. Du kan få svar på tiltale ;)

Gjestebok

2011-06-07T00:55:00.001+02:00

Kanonbra om noen hadde giddet å signere i gjesteboken når dere først er her, liksom....

"Aldri mer...."

2011-06-06T21:28:00.001+02:00

Aldri mer ta med småungene på shopping! Aldri mer ta med ungene på avtaler i byen eller aldri mer ta ungene med på konsert! Men likevel gjør vi det gang på gang og vi lærer aldri!
I dag skulle jeg på avslutningskonsert med minsten da hun skulle spille fiolin sammen med sine jevnaldrende... Og hva gjør jeg...? Jo, tar med de to storesøsknene i håp om at det skulle bli en flott, familiær opplevelse. Det går nøyaktig 10 minutter før mellomste mann vrir seg på stolen på bakerste benk og sutrer om at han er sulten vil hjem. Veldig pedagogisk prøver jeg rolig og diskrét å fortelle han at det er viktig vi er stille og støtter opp om lillesøster når hun skal spille fiolinstykkene sine og vise at vi bryr oss om det hun gjør og at vi må lære å sitte i ro på stolen vår. Det ser ut til å ha virkning i ca.1 minutt. Da finner vår sønn ut at han skal ut å leke i regnet for så å komme inn våt og kald med skosåler som hviner i gymsalgulvet. En lyd som setter seg godt i ryggmargen. Det er da de lange og belærende blikkene begynner å komme fra foreldre på radene foran. Jeg er selvfølgelig opptatt med å filme 1.klassingen som endelig har komt seg frem på scena og klarer liksom ikke helt å hysje og filme samtidig. (Det klarte forresten mødrene på raden foran meg meget godt...) Siden han da ikke får den oppmerksomheten han ønsker, finner han tjukkasen bakerst i salen og begynner ta gymøvelser på den. Utrolig kjip følelse å stå "stuck" med filmkameraet uten mulighet til å gå bak å stoppe de høylytte trampene fra guttungen da han tar fart for å gjøre diverse versjoner av saltomotaler. Temperaturen stiger noen hakk i kroppen og jeg sender han noen sinte og tydelige blikk med bønn om å holde opp, og får en lang tunge i retur. Da begynner det å koke godt under topplokket og jeg legger strategien for hvordan på en saklig og grei måte forklare rebellen vår at grensen er nådd!
Etter at vår vesle fiolinist er ferdig med sitt, drar jeg med meg bråkmakeren ut i bilen og forteller hvor utrolig skuffet jeg er over den dårlige folkeskikken hans. De to andre setter seg lydig inn i bilen og prøver å ikke havne midt i skyttsilden. Det topper seg da min frustrasjon ikke har noe innvirkning på han og jeg ber han gå ut av bilen for å tenke seg om... Problemet er bare at den stakkars våte og sultne gutten ikke han noe planer om å sette seg inn igjen...! Etter litt forhandlinger, setter poden seg endelig inn i bilen og vi kan kjøre hjem.
Det er lenge siden det var så stille rundt kveldsbordet som i kveld og jeg kan ikke huske at min søte trollunge har lagt seg til å sove så søtt noen gang.
Den lange godnattklemmen og den varme omfavnelsen sa nok mere enn tusen ord.

Men jeg skal "aldri mer" ta med ungene på konsert... Tror jeg....

Okei, da...

2011-06-06T13:02:00.000+02:00

Så lager jeg en blogg. Det hadde jeg aldri trodd! Aner ikke hva jeg skal skrive om for jeg er verken morsom, smart eller kreativ! Men nå er jeg i alle fall her.... Kanskje idèene kommer etter hvert.
Vi snakkes, da!